NITINI

Closing time

2006-12-21T10:18:00.000+01:00

I anledning at jeg maa skrive ut boardingkortet mitt, har jeg tid til en liten post paa bloggen ogsaa, min siste dag (paa en stund) i Frankrike.

Wow. Mye har skjedd paa nesten 4 maaneder. Jeg er veldig fornöyd med det meste. Helt enig med M-H om at de positive opplevelsene veier ganske mye tyngre enn de negative. Og i seg selv er vel det et bra tegn.

Hvordan oppsummere? Jeg tror det blir litt vanskelig. Men Forkynneren 4,6 har i alle fall tjent som et lite, men dekkende credo:
Det er bedre å ha en håndfull
og få leve i ro,
enn å ha begge hendene fulle
og streve og jage etter vind.

Vel, saa har jeg laert et spraak, men det er denne kunnskapen jeg tar med meg fra turen og som jeg ikke kunne vaert foruten.

Jeg haaper folk har hatt litt glede av aa lese om mine bedrifter. Jeg har hatt glede av aa skrive om dem. Men naa er det slutt - kanskje jeg faar lagt ut noen flere bilder, men that's it. Fra naa av satser jeg heller stort paa ansikt-til-ansikt kommunikasjon:)

Gleder meg til aa se dere alle igjen!

Flyet gaar om 2 og en halv time og jeg sitter paa nettkafé. Snakkes.

Et utvalg ting jeg vil savne

2006-12-19T13:05:00.000+01:00

- Antony, Ermioni, Cecilia, Nicolò, Stefan, Stephan, Annie, Romina, Diane, Maraike, Erik, Veronica, Kari, Valérie, Ayumi, Patricia, Charrol, Sasha, Orrhua, Saori og Gilbert
- Hjemmelaga paté i Pyreneene
- Yamaha-flygelet paa övingsrommet mitt
- Söreuropeiske solnedganger
- Aa snakke fransk hver dag
- Aa leve i illusjonen om at jeg kan snakke fransk
- Ombres Blanches, den enorme bokhandelen i Rue Gambetta
- Jenta paa buss 80
- Minipizza Oignons, lardons & crème (lök, bacon & crème fraîche) til 1€80 paa bakeriet
- Bakerier overalt
- Fenomenet "Chocolaterie" (Litt som konditori, men bare enda bedre)
- Yoplait yoghurt med fersken- og aprikosbiter
- Fölelsen av aa ikke ha noe aa maatte gjöre

Et utvalg ting jeg IKKE vil savne

2006-12-19T12:53:00.000+01:00

- Tynn, bitter kaffe, ytterligere utskvipa med melk med holdbarhetsdato til 2008, som start paa dagen
- Fransk petit-déjeuner, en vits av et maaltid som fölger med "kaffen" ovenfor
- Grell, grell julepynt
- Aa ikke tjene penger og ha fölelsen av aa slöse for hver brukte krone (Euro)
- Regn i desember
- Morderisk trafikk
- Pommes frites
- Fransk tastatur
- Fransk arroganse
- "Merci, Madame"
- Utrolig daarlige "quiz shows" paa TV 24 timer i dögnet (Litt som "Kjendisjakten", bare ENDA verre)
- Aa begynne dagen med 4 timer grammatikk
- Fransk dubbing paa ellers gode filmer
- Julekakefri advent (her spiser de bare kandisert frukt. Ingen god erstatning)
- 1 hundebajs pr. kvadratmeter i sentrum

Krapyl!

2006-12-15T17:51:00.000+01:00

Ida og Peter har faatt en gutt! Han fant det for godt aa gjöre sin entre i gaar kveld, mens jeg var paa konsert.
Hvis du lurer paa om alle hjertens lykkönskninger er paa sin plass, saa er svaret ja.

Eksamen er overstaatt og gikk ganske bra saann alt i alt.

Min siste helg i Toulouse. Hm.

Eksamen in progress

2006-12-14T12:09:00.000+01:00

Jaja, da er det verste unnagjort; jeg har skrevet brev og svar paa spörsmaal og kryssa av hjemme-uavgjort-borte for harde livet og 75% av DELF (Diplôme d'Etudes de la Langue Française) er i boks. Det gikk ganske bra. Resten faar vente til i morgen.

Ah, gleder meg til the coffee & cigar of success.

Cordes-sur-Ciel

2006-12-11T14:23:00.000+01:00

Paa lördag (nyhetene kommer litt paa etterskudd her) gikk turen til den lille landsbyen Cordes-sur-Ciel, et utrolig sjarmerende liten topp nord for Toulouse som har vaert bebodd siden 1300-tallet. Bratte brosteinsgater, bymurer og -porter, klokketaarn og smaa terrassehager som fremdeles blomstret trass i at vi skriver desember. Innbyggerne saa ut til aa utelukkende vaere enten kunstnere (saa sikkert 100 atelier) eller godterimakere (det var nok av saanne butikker ogsaa). Det eneste som ödela ALT var julepynten som "prydet" gatene: Noen stygge plasttraer UTEN blader, bare med neonlysende julekuler, der "juletrefoten" var pakket inn i glinsende sjokkrosa papir. Franskmenn har VIRKELIG noe aa laere dekorasjonsmessig.

I samme kategori kommer ogsaa julemarkedet paa Place Capitole i Toulouse sentrum, som jeg var innom söndag formiddag. Masse kvalmende julespesialiteter, stygge "nisser", varm vin (skikkelig billig) og öredövende "julemusikk" (svisker som O Helga Natt og Hark The Herald Angels Sing - bare i voldtatt, fransktalende versjon)

Off. Det var paa mange maater et hardt slag for julestemningen, denne helga. Det er i saanne situasjoner mammas pakkekalender virkelig viser hva den er god for. Julekort-penn i dag. Hva setter dere i julestemning?

Noen inntrykk fra de siste 24 timene

2006-12-06T14:45:00.000+01:00

Siden mitt franske eventyr (eller i alle fall förste kapittel) naermer seg slutten, gjelder det aa nyte siste rest maksimalt. Her er noen inntrykk fra det siste dögnet:
- Silje som sender melding og jeg som ringer til Silje, for saa aa bli nesten overraskende glad av aa hoere en kjent (og fin!) stemme
- En mann som blir baaret inn i en ambulanse med nakkekrage etter en motorsykkelulykke, og en annen mann som parkerer bilen sin midt i veien 20 meter bortenfor og setter paa varselblink for aa gaa i banken
- En helaften med passiv röyking etter quiznight paa London Town english pub. Takk, röykelov, for at dette er forbudt i Norge. Svir ennaa i öynene.
- En amerikansk dame som trodde jeg var amerikansk etter 20 minutters konversasjon.
- En slags fornemmelse av at jeg nesten er blitt litt betatt av ei jente jeg utelukkende snakker fransk sammen med. Nesten.
- En innbilt rikdom som förte til at jeg kjöpte noe jeg ikke trenger
- En middag som var saa langt under snittet at jeg for alvor begynner aa savne mammas kjökken
- En dame som skal opereres for kreft i dag og som jeg snakket med i dag morges

Banditt!

2006-12-04T15:41:00.000+01:00

(kommentar til bildet: Jeg har selvfölgelig ikke saanne harry slalombindinger paa. Free your heels!)

Det maatte jo bli fransk naar vinterplanken skulle kjöpes inn... Gleder meg til aa plassere disse paa norsk snö i jula! De ble forresten kjöpt inn ganske billig i Pas de la Case i skatteparadiset Andorra paa lördag.

Da er det bestemt, for övrig: Laanekassen har funnet frem sine aller mest gjenstridige bakbein og satt seg paa dem, saa av ökonomiske aarsaker blir det Norge fra jul av. For fransken sin del er jo ikke det saa bra, men jeg kan heller ikke si annet enn at jeg gleder meg til aa komme hjem og se dere alle igjen! Fra nyttaar av er jeg altsaa tilbake i gamlelandet for fullt! Og en slags "Norgesturné" er planlagt paa nyaaret i den anledning... Noen vertshus som melder seg?

Jeg fikk Stimorol Fruit Fusions Strawbery'n'Lime i mammas eminente julekalender i dag (som forresten aldri har vaert bedre). Fins det bedre tyggis? Ikke i Frankrike i alle fall.

Dancing in December

2006-12-01T14:35:00.000+01:00

Da er foerste pakke i mammas kalender aapnet og julestemningen har ankommet!

For de av dere som ikke har mammas pakkekalender tilgjengelig, kos dere med Kristians Julekalender anno 2003. Tidenes!

God foerjulstid!

Mon premier message en français

2006-11-30T17:04:00.000+01:00

Beaucoup de monde à Norvège s'intéresse de toute évidence à comment ça va mon français, et un poste en le langue que j'essaie d'apprendre a été très demandé - et bon voici votre poste, finalement. De toute façon, j'ai mes doutes que la majorité des lecteurs de ce blog va comprendre quoi que ce soit, alors j'essaie d'être court.
Le français ecrit est en fait une langue assez different (parfois je la trouve presque complètement separée) de çela que je parle à la maison et à l'Institut quotidiennement. Pour l'examen en Décembre, le grammaire et puis le vocabulaire sera vraiment le bouchon. Par contre, en utilisant le langue familiaire et quotidienne je suis heureusement maintenant assez comfortable; je me fais comprendre et je peux normalement suivre les conversations sur le bus ou sur la télé, par exemple.
C'est vraiment une sentiment motivante de s'apercevoir qu'on progresse!

Pulsens by: Etterord

2006-11-27T12:59:00.000+01:00

En uke har gaatt, gitt. For fem dager siden var jeg i Barcelona paa opptaksproeve til Berklee College of Music. Den proeva er det eneste som har staatt i hodet paa meg i det siste, saa det var godt aa faa unnagjort. Det gikk ikke saa aller verst. Men Barcelona er og vil alltid forbli "Pulsens by" for min del.

Jeg har allerede fortrengt mesteparten inntrykkene fra denne lille turen (Jeg var tilbake i Toulouse etter 48 timer), men noen smaa observasjoner henger igjen:
- Jeg tror Barcelona er en ganske fin by. Synd jeg ikke hadde tid til aa se den.
- Metroen er hvertfall veldig bra, og billig.
- Catalàn: Kult. Castellano: Mindre kult. Begge to: Komplett uforstaaelig.
- Du bor utrolig bra for €15,40 pr. natt i Spania. Og jeg som frykta det verste.
- Det skal brettes 1000 papirsvaner for aa faa oppfylt en droem (I anledning resultatet paa opptaksproeva noeyde jeg meg med 2 svaner, siden jeg bruker cirka en halvtime per stykk. Har vel mer tro paa aa be for det i alle fall. Saa fritt fram, folkens! Fald dykkar hender smaa!). For oevrig takk til Yu Tha (uttales som staten) for undervisning i basic origami.
- Irizar er verdens beste turbuss-merke (aldri mer nattbuss Oslo-Bergen)

Etter denne turen har jeg brukt dagene paa aa samle meg litt. Snart franskeksamen. Holy macaroni.

Merci, madame

2006-11-17T13:38:00.000+01:00

I dag fikk jeg den igjen. Hoeflighetsfrasen som har begynt aa bli litt irriterende: "Merci, madame". Det skal sies til baade mitt og avsenders forsvar at replikken ble levert i doerapningen til en garnbutikk (Hvor ingen Monsieur'er tidligere har satt sin fot) og at jeg holdt doera oppe mer eller mindre med ryggen til. Altsaa: Det eneste den sikkert velmenende franske frue saa, var en ikke altfor hoey skikkelse med langt blondt haar som holdt oppe doera til garnbutikken for henne. Dermed: "Merci, madame".

Jeg velger aa tro at det er fordi jeg har det haaret jeg har. Har ikke sett en sjel her i byen med lignende sveis - som ikke samtidig kvalifiserer til "Madame". Men kanskje er det flere ting? Jeg har nesten begynt aa lure. For dette har skjedd flere ganger. "Excusez-moi, madame" "Est-ce je pourrais vous aider, madame" "Qu'est-ce que vous chercez, madame", og saa videre. Det stoerste problemet er ikke at jeg tar det saa veldig ille opp - problemet er stemningen naar de skjoenner at de har bomma litt. Jeg faar veldig foelelsen av at de helst vil jeg skal gaa.

Kanskje det er paa tide aa hente fram saksa? Erfaring tilsier at mye haar om sommeren er en uting, saa foer eller senere blir det vel en forandring. Men foreloepig liker jeg hippie-looken (og dessuten aa ha en unik sveis i en by med 600000 innbyggere), saa da faar jeg vel heller holde ut noen pinlige oeyeblikk med trykket stillhet hver gang noen finner det for godt aa si "merci, madame" saann for aa vaere hyggelig.

Nye hoeyder

2006-11-13T17:38:00.002+01:00

Det er utrolig tilfredsstillende aa naa maal som man setter seg. Rett foer helga klarte jeg for foerste gang en innendoers klatrerute med vanskelighetsgrad 6b. (Jeg tror det er en litt annen skala de bruker i Norge, noen som vet? Denne gaar i alle fall fra 1 til 10) Dette er noe jeg har satt meg fore i hele hoest. Aa reise i klatrehallen har vaert fast stort sett et par ganger i uka, en fin aktivitet aa koble av med, samtidig som jeg faar trent litt og treffer mye hyggelige mennesker. Naar jeg i tillegg merker at jeg har blitt flinkere, er det helt genialt.

Saa hvis noen er interessert i aa klatre litt til vaaren saa blir jeg glad for selskap!

Det var virkelig fantastisk deilig aa naa den toppen, nesten skremmende deilig. Jeg brygger visst paa noe; og jeg tror det kan vaere treningsglede. Det vil i saa fall vaere noe helt nytt.

Rainbow Road

2006-11-10T16:13:00.000+01:00

(Igjen er jeg usikker paa hvor mange andre enn Kristian som skjoenner tittelen)

Anne Lene lurte paa hva som var det fineste ordet jeg har laert paa fransk, uavhengig av betydning. Det er litt vanskelig aa bestemme seg for ett enkelt ord (fransk er jo egentlig et ganske fint spraak generelt), men arc-en-ciel kommer i alle fall langt opp paa lista. Paa norsk har vi ordet regnbue. Men arc-en-ciel betyr egentlig "himmelbue" (ciel = himmel). Og ordet arc brukes om saanne buer som stoetter opp store byggverk, for eksempel i taket paa store kirkerom.

Er det ikke finere aa tenke paa regnbuen som en himmelstoette enn som en "regnbue"? Jeg tror den loefter himmeltaket over oss akkurat som en bue i et stor katedral (hva var det de buene het igjen? Romanske? Gotiske? Jeg har visst fortrengt kunst- og kulturhistorie). Den er i alle fall et tegn paa noe mer enn bare at det har regnet:

Jeg setter min bue i skyene;
og den skal være et tegn på pakten
mellom meg og jorden.
1 Mos 9,13

Saa, selv om de fine ordene skulle rangeres uavhengig av betydning, saa scorer franske regnbuer ganske hoeyt uansett.

Et hardt slag for blogdriften

2006-11-06T12:44:00.000+01:00

Mens jeg har hatt fire-fem fantastiske dager ved Middelhavet og ant fred og ingen fare, har internettet i huset plutselig forsvunnet. Bilder blir det dermed mindre av framover. Instituttbiblioteket har heldigvis noen maskiner tilgjengelig, men det blir ikke altfor mye msn heller... Litt trassig, for jeg har jo blitt et skikkelig chatte-vrak her nede. Dessuten har jeg nettopp kommet hjem fra ferie og har tatt masse bilder- ash. Jaja.
I hvert fall: Ferieuka som gikk ble som nevnt brukt til tur til Rivieraen og Middelhavet, og det var helt utrolig deilig. Ste. Maxime viste seg fra sin aller beste side og jeg har virkelig lada batteriene. Subba gatelangs, laga middag selv for en gangs skyld og lest litt. Det var absolutt det jeg trengte, for i dag sendes papirene til franskeksamen i desember. Det kan jo bli interessant. Hjelpe meg.

Her kommer i alle fall siste bilde for en stund, fra den fine fjellturen i Pyreneene sist helg:

Dagens frustrasjon: Hvorfor kan ikke franskmenn bruke qwerty-systemet som alle andre?

En siste ting, denne posten ble faktisk produsert uten noen som helst bruk av ae, oe og aa. Hipp hurra.

Tilbake til Xanadu

2006-10-30T22:13:00.000+01:00

(Vet ikke hvor mange andre enn Kristian B som er med på tittelen, men...)

Jeg tok like godt en tur tilbake til Vallee Bethmale i helga, som en start på ferieuka. Det var et utrolig smart trekk og sjelefreden økte i takt med høydemetrene.

Oppe i disse trange dalene hjelper folk faktisk hverandre. Landsbyene er fulle av folk som gjør hverandre tjenester. Dette har jeg begynt å like. Fredag kveld besøkte jeg Jean-Pierre, som kjører traktor - han hjelper folk med motorstopp, og nå den siste uka har han rydda gigantiske trær som har blokkert den smale fjellveien etter noen kraftige vindstormer. Helt gratis, selvsagt, i bytte mot hjelp til andre ting fra naboene i landsbyen Aret.
Hele lørdagen gikk med til å hjelpe en Jean-Pierre (det hjelper liksom ikke så mye å være på fornavn når alle heter det samme) i en annen landsby, Sentein, med å bygge hus. Huset hans er av typen to rom fordelt over to etasjer, og lørdag støpte vi betongfundament til gulvet i første etasje. I alt 7 mann deltok i arbeidet, og jeg skal vel ikke ta så mye av æren for håndverket - jeg deltok først og fremst i måltidet som fulgte etterpå. Knallvær, god mat og trivelige mennesker. Som hjelper hverandre.
Søndag fikk jeg endelig til min første fottur i disse utrolig fine fjellene. Turen gikk fra Col de la Core på 1385 m.o.h. til Etang de l'Éroche, et fjellvann 1889 m.o.h. At godværet fra lørdagen holdt seg, at jeg hadde med meg lokalkjent selskap i Françoise og at utsikten over dalen og Tour de France-traversen (etappe 12) over Col de la Core var upåklagelig, ødela overhodet ikke helhetsinntrykket.

Etter en lang søndagsmiddag reiste vi ned til noen venner for å hjelpe til med eplehøsten. Selv om dette ikke er noe typisk vinområde, er de innfødte minst like lidenskaplige når det gjelder eplene sine. Eplehagen hadde fått hard medfart av den sterke vinden sist uke, så det var om å gjøre å redde det som fremdeles var egnet til eplekompott - noe i nærheten av en lokal nasjonalrett.
For øvrig: Det er tydeligvis regler for hvordan man spiser epler. Her gjøres det konsekvent med foldekniv, eplet deles i to og skrelles (en del av disse folka hadde en utrolig teknikk på dette her) før det nytes i små porsjoner. Så nå vet både jeg og dere det.

Ferie?

2006-10-26T14:19:00.000+02:00

Her står jeg og lurer: Hva i all verden skal jeg med 9 dager ferie?

Litt av en uke så langt. Det er siste innspurt før språkklassene deles inn på nytt for neste 2-måneders periode. Så har vi fri hele neste uke før neste økt. Jeg var i gang med å planlegge en liten interrail-rundreise i dette landet jeg bor i for tiden, men skrinla det igjen. I stedet får jeg låne leilighet av gode venner på Rivieraen noen dager - absolutt en fullgod erstatning... Og en bedre løsning, tror jeg, for jeg er i gang med å planlegge søknader hit og dit for neste år, og merker at det gjør meg litt stressa. Opptaksprøver, eksamener og deadlines er nærmere forestående enn jeg kanskje hadde tenkt. Så det blir godt å komme litt vekk.

Spennende ting skal skje framover, og jeg skal fortelle så godt jeg kan etterhvert. Men jeg har begynt å få mye å gjøre hver dag igjen. Vet ikke om jeg liker det. Men tror det bare må være sånn.

...That great october sound

2006-10-22T13:47:00.000+02:00

Oktober!
Høst i Toulouse. Det er fremdeles T-skjortevarmt.
Jeg har en rolig ettermiddag i en av de mange parkene, har satt meg under et tre og ser på folk som kaster frisbee og ei lita jente som lærer seg å sykle uten støttehjul.
Jeg sitter sånn i bortimot en time.

Dette skal jeg gjøre mer av framover:

reise (i et langsiktig perspektiv)
skrive brev
skrive andre ting
strikke
synge
lese
nyte

Dette skal jeg gjøre mindre av framover:

legge meg seint og dermed forsove meg
laste ned musikk
sitte å kope foran macen
bekymre meg

Konsertmaraton

2006-10-20T15:05:00.000+02:00

For å gjøre det så kort som mulig, her er noen minneverdige øyeblikk fra de siste 7 dagene:
- Å sykle rundt på lånt bysykkel i forstads-Toulouse på jakt etter Roy Hargrove-konserten
- Å til slutt finne fram og dermed akkurat rekke å få med meg min beste konsert noensinne (knepent foran Lenny i Spektrum 2005)
- Å treffe og takke trompetist Hargrove kvelden etter på Nils Petter Molvær-konsert (som for øvrig ikke var spesielt minneverdig)
- Å bli skikkelig lei av brife-salsa i løpet av to timer på mandag
- Tenorsaxist Marcus Stricklands åpningsreplikk tirsdag: "Bon soir. My uncle was a soulful dude. Let's dedicate this set to him."
- Å finne ut at trompet er mitt desiderte favoritt-jazz-instrument på Jeremy Pelt konsert
- Å få den ultimate 50-talls jazzkafé-følelsen på legenden Ron Carters sett senere samme kveld
- De identiske antrekkene (svarte dresser, stripete slips) til Ron Carter-trioen
- Esbjørn Svensson Trios ekstranummer "'Round Midnight" i går kveld

Sidobre/Lac St Merle

2006-10-17T20:43:00.000+02:00

Hver gang jeg får tilbud om å komme meg litt vekk fra byen og bli med til fjells/skogs/sjøs (det siste har ikke skjedd ennå), prøver jeg å få det til. Det er slitsomt med byluft dag ut og dag inn. På lørdag ble jeg med en trivelig gjeng til Sidobre ca. 10 mil øst for Toulouse. Knallvær, selvfølgelig. Og et fint sted! Ubeskrivelig godt å traske på sti og ta bilder og småprate med hyggelige mennesker, stort sett på fransk - det går ikke så aller verst nå!

I Sidobre ligger det noen utrolig merkelige steiner, med treffende navn som "Le Roc d'Oie" ("Gåseklippen") og "L'Elephant". Den aller snodigste var vel den jeg står under på dette bildet. En rimelig stor stein, som på en eller annen måte har blitt liggende oppå en mye mindre stein. Enkelt, men fascinerende.

Så spiste vi fransk lunsj ("déjeuner") ved innsjøen Lac St.Merle. Jeg var litt misfornøyd med at vi absolutt skulle kjøre dit fra plassen med steinene - det var 4 km å gå. Men med hjemmelaga roquefort-pai, chorizo, baguetter, juice og kaffe, så var det fort glemt.

En tur innom den lille byen Castres på vei hjem rundet av dagen. Et utrolig fin by med hvit brostein og en kanal som trafikkeres av små trebåter - nesten for idyllisk... Men bare nesten.

Turlaget ved Lac St. Merle, fra venstre: Amerikanske Diane, tyske Meike, canadiske Kendra, norske Sigurd, tyske Jochen og franske Annie. Bak kamera: Nederlandske Remon.

Lonely people

2006-10-16T23:56:00.000+02:00

Dagen begynte bra med frokost akkompagnert av Eleanor Rigby på radioen - for en gangs skyld IKKE i fransk coverversjon.

Lonely people. For noen dager siden følte jeg meg nok litt ensom.

Men ikke i formiddag. Klokka er rundt to, jeg sitter på Mon Caf' uterestaurant på Place Capitole og spiser gresk salat og leser franske gratisaviser. Det er varmt og jeg drikker jus, ser på folk som går forbi og tenker på Eleanor Rigby. Etterpå rører jeg sukker i capuccinoen, kikker opp mellom hvite parasollduker og inn i det blå, og sier lydløst: "Tror du ikke jeg vet hva du driver med? Du sitter der oppe og velsigner meg sånn helt uten videre!"

Men over deg stråler Herren fram, hans herlighet åpenbares over deg.

Jes 60,2b

Smil!

Papuanyguineansk sjokolade og Rocket Scientist-fjortiser

2006-10-16T00:27:00.000+02:00

Dagens program: Først på sjokoladefestival på Place St.Georges. Kort fortalt: Sjokolade opp! Sjokolade i mente! Boder, mennesker og sjokolade i alle utgaver overalt. Selveste paradis for femåringene (de hadde nemlig en svær karusell der også) viste seg å være helt kurant for oss litt eldre også. Takk Gud for smaksprøver! Vi prøvde mørk, hvit, usukret og farget sjokolade, frukt med sjokoladetrekk, sjokoladekarameller og sjokolade med kakaobønner fra ulike verdenshjørner. Jeg endte opp med en sjokoladeplate med 70% kakao fra Papua Ny Guinea, som smakte helt fantastisk godt og kosta latterlig mye... Lurer på om Freia noengang blir det samme igjen?

Og hva passer vel bedre etter noen timer med sjokoladesmaking enn en tur på vitenskapsmessen på Place Capitole? (Vet ikke om disse to tingene egentlig har noen naturlig sammenheng...) Lange rader av stands hadde vi forsåvidt ventet oss - det som overrasket litt var alderen på de som presenterte all vitenskapen. Utstillerne var nemlig stort sett ungdomsskoler og videregående skoler i området, som har spesielle "linjer" for tekniske/biovitenskaplige fag for elever helt ned i 12-årsalderen. Elevene får spesialisere seg mye tidligere enn i Norge og kan begynne på høyere utdanning med masse forkunnskaper og erfaring. Mange av dem var skikkelig profesjonelle og markedsførte produktet sitt utrolig bra, og hadde skjorte/slips og navneskilt... Morsomt. Og de hadde mye tøft å vise fram også, roboter og etanolbiler og reagensrør og det som hører med. Nok til å få meg fascinert i alle fall.

Ellers har jeg rydda rommet og er klar for en ny uke. Eller er jeg det? Vi får se.

Ukeslutt

2006-10-13T16:59:00.000+02:00

Akkurat da jeg trodde uka var ferdig og helga skulle sette inn for fullt med all den sjelefred det medbringer, kom jeg på at jeg skal på konserter i kveld. I flertall. Jazzfestivalen Jazz sur son 31 er i gang, og jeg har faktisk konsertbilletter hver eneste kveld i en uke framover. Sjekk festivalprogrammet, det er ganske mye bra! Jeg har ikke tenkt å ramse opp alle nå - jeg får heller rapportere om høydepunktene etterhvert.

Jeg har i alle fall lagt ut en konsertbildeserie som oppdateres etterhvert. Jeg har bare et lite digitalkamera med meg, men håper å få tatt noen gode bilder... Kom gjerne med kommentarer!

Bon voyage

2006-10-11T19:58:00.000+02:00

I dag sto jeg opp to ganger. Det var ikke meningen egentlig. Men etter at jeg hadde tatt farvel med Jo Sølve og Erik kl.6, falt jeg for fristelsen og la meg igjen. Neste gang jeg våknet var klokka noe helt annet. Jaja.
Det var nesten skremmende deilig å få besøk. Bare å se kjente fjes var en større salighet enn jeg hadde trodd. Jo Sølve og Erik har traska gatene i Toulouse mens jeg har vært på kurs, og så har vi kjøpt erkefransk lunsj og spist den nede ved elva, hver dag - vi har vært utrolig heldige med været! Noen konserter på kveldene har vi fått med oss også. Dessuten har jeg oversatt fransk til norsk og omvendt for harde livet når vi har spist middag med vertsfamilien. Jeg tror faktisk begge parter forsto litt, så jeg er vel fornøyd med egen innsats.
Jeg er veldig glad for at gutta tok seg noen ekstra dager fri og tok omveien innom Toulouse på vei til Berlin. Det fikk meg til å tenke litt også; for å reise for å besøke hverandre, eller bare å reise på tur sammen, er en viktig ting. Det er noe annet enn å møtes sånn til daglig. Turen trenger ikke gå til fjerne himmelstrøk, være dyr, eller vare lenge. Det er liksom prinsippet som betyr noe. Vi har godt av å være underveis til noe annet enn "hverdag" innimellom, og ikke bare jobbe eller studere måned etter måned. Reis i tillegg gjerne sammen med gode venner. Så er du ikke alene om å ha det bra.

BHIC

2006-10-08T23:07:00.000+02:00

Min desidert dyreste konsertinvestering så langt her nede, Ben Harper og hans uskyldige banditter, gikk av stabelen i går kveld. Jeg kan vel si så mye som at det var verdt pengene. Utrolig bra trøkk, bra lyd, flinke musikere og solid levering. Imponerende. Zenith er en scene omtrent på størrelse med Oslo Spektrum, og jeg fikk plass cirka midt foran og langt framme (som bildene også antyder) - det ødela vel heller ikke spesielt for helhetsinntrykket.

Og etterpå var jeg ute sammen med nordmenn og -kvinner, snakka norsk, spiste kebab og prøvde å late som konserten hadde vært i Spektrum og vi var i Oslo. Fikk den illusjonen sånn passe til, men det ble i alle fall en bra kveld.

Det spørs om Monsieur Harper rett og slett får plass på tidligere nevnte ønske-/handleliste. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å begrense meg litt, men jeg får ta han på ordet fra konserten i går: "I believe in a better way".

Så da er det vel ikke så farlig, tenker jeg.

Franske helter

2006-10-05T21:05:00.000+02:00

Etter å ha unnagjort en måned på språkkurs uten fatale uhell eller varige men (bortsett fra at jeg kanskje har lært noe), har jeg nå tatt neste skritt: Jeg har begynt å lese en bok. Le Petit Nicolas er en barnebok om en liten gutt og vennene hans. 156 sider som jeg med litt innsats skal komme meg igjennom. Jeg sier bare: Thank you, 701!

Jeg tenkte det kunne passe at jeg reklamerer litt for noen andre godbiter i fransk litteratur. Le Petit Prince er den andre franske boka jeg har, og det er en klassiker jeg håper jeg blir franskkyndig nok til å lese. Skrevet av Antoine de Saint-Exupéry i 1943 eller noe sånt. I tillegg til å ha skrevet historien har han laga masse illustrasjoner selv. Tror jeg kan anbefale denne, selv om de fleste sannsynligvis har mer utbytte av den på norsk... Da heter den "Den lille prinsen".

Skaperen av Tintin, Hergé, er vel strengt tatt belgisk. Men siden jeg liker Tintin, og ikke kommer til å skrive noen egen post om belgisk litteratur med det første, tar jeg med litt om han også - han er tross alt reporter for avisa "Le vingtieme Siécle" (Fransk for "Det 20. århundret"). Hvis du ikke har stiftet bekjentskap med denne kjernekaren før i form av tegnefilm (med Åsleik Engmarks norske stemme) eller seriealbum, så har du gått glipp av noe. Men det er ikke for sent - det er nesten bedre å lese når man er blitt litt eldre, for det er masse satire og samfunnskritikk og greier som skjuler seg i snakkeboblene. For øvrig: I ruta på bildet sier Tintin "Og der (er) Tournesol! De går om bord i flyet! Fort, kaptein!"

Til slutt, noe av det ypperste fransk kultur har å by på: Asterix. Jeg gleder meg som en unge til å lese alle albumene om igjen, denne gangen på originalspråket. Dessverre har kvaliteten på albumene sunket voldsomt etter at René Goscinny parkerte tøflene og Albert Uderzo måtte gjøre alt sjøl, men alt fram til og med nummer 24 er gull verdt. Anbefales!

Det er nok mye annet i fransk litteratur det er verdt å lære språket for også, men dette holder for meg i første omgang. Nå skal jeg legge meg og stave meg gjennom noen sider.

Øvingsrommet mitt:

2006-10-04T19:54:00.000+02:00

Salle Leon XIII er stort sett ledig mandag-fredag fra 12-21. Det holder nok, i og med at jeg skal prøve å gjøre andre ting enn musikk mens jeg er her. Dessuten: Allan Scott og djemba jeg fant på loftet er tilgjengelig i nødstilfelle.

Jeg er veldig fornøyd.

2006-10-02T20:31:00.000+02:00

If living is seeing I'm holding my breath
in wonder, I wonder what happens next
a new world a new day to see

Giovanni Mirabassi, Allan Scott, trådløst nettverk og en bra dag generelt

2006-09-28T19:32:00.000+02:00

Hvis du ikke har hørt om Giovanni Mirabassi, så er du sikkert ikke alene. Det er i alle fall en italiensk jazzpianist som hadde konsert på Cite des l'Espace (En slags romfartstivoli... Mye rart de har bygd her nede) tidligere i uka, siden det er en festival i byen ved navn "Piano aux Jacobins". Massevis av dyktige pianister har holdt konserter i Jakobinerklosteret, en stor, gammel steinkirke midt i byen. Jeg har vært og hørt litt på kvelden... Det er kjempefint å sitte i klosterhagen når det er mørkt (og ikke regner), og høre på fin musikk. Og så lyder det ekstra fint i sånne store steinbygninger. En deilig avslutning på dagen.

Den godeste Giovanni holdt altså konsert en annet sted, men han spilte utrolig fint, særlig når han ble klappa inn for å spille andre ekstranummer "You don't know what love is". Jeg satt i tillegg på den desidert beste plassen i salen, og fikk tatt noen bilder... Veldig bra. Platene hans er nå plassert godt opp på ønskelista - som har en tendens til å bli handlelista.

Jeg har dessuten fått låne gitar, gratis, helt fram til jul. Den heter Allan Scott - det står gravert inn oppe der ved stemmeskruene. Jeg er ikke noe flink til å spille gitar, men med Allans hjelp har jeg i alle fall en sjanse til å bli litt bedre.

Til informasjon: Dette er faktisk den første posten som kringkastes direkte fra mitt rom og ut til hele kloden, og verdensrommet for øvrig. Jess, vi har fått trådløst nettverk i huset! Som O-fag gutta ville sagt: "ultra-Y2K-kompatibelt".

Dagens latterbombe ble for øvrig levert av Levi.

Totalt sett har det vært en over gjennomsnittet bra dag. Og det er det stadig vekk for tiden.

Vallée Bethmale 1070 moh

2006-09-26T16:58:00.000+02:00

Jeg rakk ikke å skrive så mye i går, så bildene fikk tale for seg... Her kommer et lite referat: På fredag reiste jeg opp til Vallée Bethmale i Ariége/Pyreneene, der en venn av vertsfamilien min bor i helgene. På vei opp smale, svingete veier (bilturen tok et par timer) passerte vi uttallige små landsbyer i fjellsidene: klynger av steinhus med bakeri, ysteri og landhandel. Pyreneene består av sånne trange daler hele veien fra nord til sør, på hver side av grensen mellom Frankrike og Spania.

Lac de Bethmale er en liten innsjø øverst i dalen som er omringet av bratte, skogkledde åssider. Innsjøen brukes som oppdrettsanlegg for ørret, og siden fiskesesongen ble avslutta forrige søndag, var det denne helga tid for å stenge for vinteren. Hele landsbyen jobba fra 8 om morgenen med å tømme de oppdemte bassengene nedenfor innsjøen for vann og fisk. I pausen cirka kl.10 var det frokost med brød fra bakeren, ost fra ysteriet og hjemmelaga paté, pluss pastis, en lokal lakris-aperitif som tydeligvis var obligatorisk til alle måltider. Værmeldingene for helga lovet ikke godt, men bortsett fra litt regn om morgenen ble det strålende sol og sommervarmt både lørdag og søndag, selv i tusen meters høyde.

Etter arbeidet var det fest ved innsjøen, et firetimers måltid med koteletter, salater, kaker, sanger og sigarilloer. Her møtte alle fordommer om fransk arroganse sitt endelikt. Karene som var med, ved navn Michel, Patrice, André, Rogér, en kar som bare ble kalt "moustache", Jean-Louis, Jean-Paul og Jean-Pierre, var utrolig imøtekommende og tålmodige med min mildt sagt haltende fransk (selv prata de et morsomt, men fullstendig uforståelig spansk-fransk sammensurium). Jeg fikk en grundig innføring i lokale matskikker, hvordan skjære brød perfekt med en bitteliten foldekniv, og sketsjer-framført-som-allsang, etcetera.

Søndag tok vi en tur til skogs for å se etter sjampis. Champignons, altså. Det var visst litt tidlig på høsten ennå, så det blei dårlig med sopp, men for et sted! Skogen og fjellsidene var helt ubeskrivelig fine å traske rundt i etter tre uker i storbyen. Fred og ro, ganske enkelt.

Helga under ett var en fantastisk opplevelse og jeg har tenkt meg å benytte meg av den stående invitasjonen til å komme tilbake!

Pyreneene: bildebonanza!

2006-09-25T22:25:00.000+02:00

Aiai, hvilken helg!

Forventing valgfag

2006-09-21T18:13:00.000+02:00

Det er alltids mye å gjøre sånn i startfasen av en sånn tur som dette - diverse søknader, studentkort som skal skaffes, oppholdstillatelse ditt og eksamensdatoer datt. Lett å la seg stresse.

Inspirert av Krøllekristians positive framtidsutsikter har jeg tenkt på hvor mye det er å glede seg til. Det er tross alt ganske mye. Her nede får jeg liksom tid til å tenke over sånne ting, og budskapet er: All grunn til optimisme. Slapp av og vent på noe godt!

Her er en liten liste:
- Hyttetur til Pyreneene i helga
- At vi får trådløst nettverk i huset så jeg kan jobbe på rommet
- Å spille piano (har funnet et på instituttet)
- Mopedtur til Albi
- Neste podcast-oppdatering (norsk radio! herlig!)
- Å få brev
- Erik og Jo Sølve på besøk om noen uker
- Jazzfestival i oktober
- Jul og nyttår på Ål, kjentfolk, Peter&Idas pode og Ragnhild&Bjartes bryllup

Å nyte øyeblikket er oppskrytt - har man nok å glede seg til, så holder det i massevis. Hva gleder dere dere til?

Tunestveit Worldwide

2006-09-19T17:59:00.000+02:00

Verden er diger. Men for øyeblikket har min familie på 6 spredd seg mest mulig utover kloden. Bortsett fra Pappa, Torbjørn og Ingrid som holder fortet hjemme på ål (Stuegriser!) så er jeg faktisk den mest hjemmekjære, her jeg sitter skarve 2140 kilometer hjemmefra. Mamma er for øyeblikket på studietur til Kina, hun holder på med akupunkturpraksis i Chengdu, prøver å unngå å spise slanger, hjerner og tarmer og har kjøpt seg sykkel til 190 kroner. Min kjære lillesøster Ragnhild bor et år i Wisconsin som utvekslingsstudent og trives som dramaelev der borte - tøft å gjøre sånt i en alder av 17 år! Jeg bøyer meg i støvet.

For øvrig: Det første forsettet mitt for denne turen sprakk i dag. Jeg skulle ikke kjøpe musikk. Bare live, altså konserter. Nå har jeg blakka meg på begge deler, egentlig. Jeg har satt meg flere ambisiøse mål for turen, og dette blir sikkert ikke det siste som går føyken. Men det sier jeg, brukt-cd-butikker skulle vært forbudt.

Det franske kjøkkens mørke bakside

2006-09-18T20:32:00.000+02:00

I dag opplevde jeg noe nytt. Så bra, tenker du kanskje, men det var det så definitivt ikke. Jeg fikk den heftigste allergiske reaksjonen etter middagen - tett luftrør, intens kløe over HELE kroppen, rennende øyne, bankende hodepine og kvalme. Jeg trodde ikke jeg var allergisk mot noenting, jeg har aldri reagert på noe før. I tillegg aner jeg jo ikke hva det kan ha vært jeg faktisk ikke tålte, siden retten besto av rundt 1000 ingredienser - alle med franske navn. Det endte selvfølgelig med at jeg "kvitta meg med" svineriet. Og nå skal jeg dusje.

Også det som smakte så harmløst og godt.

Heilag Olav!

2006-09-16T19:08:00.000+02:00

Toulouse Zenith 7.oktober

Herved var turen verdt bryet, strevet, tiden og pengene.

Marked ved Basilique St. Sernin

2006-09-14T16:39:00.000+02:00

Siden det regner i dag, har jeg tatt fram noen bilder fra solskinnsdagene i helga, når jeg var med vertsfamilien på marked ved den store St. Sernin-basilikaen midt inne i byen. Det var kort fortalt tjukt med boder og folk, som henholdsvis solgte eller kjøpte mer eller mindre jalla produkter. Remi, en av smårollingene i huset synes det var gøy i alle fall (så kan dere jo gjette hvilket av disse bildene som forestiller Remi).

Ellers hører jeg stadig om at noen har lyst til å komme hit i løpet av høsten. Det er kjempekult! Jeg gleder meg til å få besøk. Og jeg gleder meg til det slutter å regne og blir sydenvarmt igjen. Og, ikke minst, jeg gleder meg til konserten i kveld. Beethoven og Brahms i "Halle aux Grains". Litt nerdete, men ufattelig fint å høre på.

Til slutt i dag: Gratulerer med dagen Kjersti og Tormod. Håper dere leser dette før eller seinere...

France Telecom

2006-09-13T18:44:00.000+02:00

Etter mye om og men (hele prosessen har tatt tre dager) har jeg i dag med hell "installert" mitt nye, franske mobilabonnement. Og det, attpåtil, fra den hippe, trendy mobilleverandøren Orange. Veldig fornøyd.

Det er fremdeles dyrt å ringe til meg, så ikke gjør så mye av det. Eller, jeg blir jo glad, men dere blir fattige. Nå betaler jeg ikke noe for å få samtaler/meldinger og sånt fra Norge. Pluss at det blir billigere for meg å ha venner i Frankrike. Og det har jeg faktisk fått! Veldig fornøyd.

Sitter her og lurer på hvor lite lurt det er å publisere dette nummeret her. Blir jeg nedringt av et-eller-annet da? I så fall er det rett tilbake til gamlenummeret. 0033 685 61 77 61. (Et lite PS her: Jeg greier nå å si dette nummeret på fransk på under 10 sekunder. Veldig fornøyd)

La lecon de twist

2006-09-12T16:51:00.000+02:00

Min husvert, som ikke kan gjøre så mye annet med sin grisedyre laptop enn å chatte med webcam, spurte meg om jeg på en veldig ulovlig måte kunne skaffe musikk fra denne karen. Jeg har jo ingen skrupler, så det gikk greit.

Dette er helt genial musikk - for alle som har enten penger eller samvittighet til det, skaff dere noen slagere! Personlig favoritt er "La lecon de twist". Hva synes dere?

2006-09-11T16:42:00.000+02:00

99 var en tabbe.

Jeg gidder ikke å gjøre om på bloggtittelen, men 99 er ikke noe tøft ord likevel. Hele det franske tallsystemet er idiotisk.

For de uinnvidde, her kommer en kjapp innføring:

10=dix (diss)
20=vingt (væ)
30=trente (tra)
40=quarant (kara)
50=cinqant (sænka)
60=sisant (sissa)
70=sisant-dix (sissant-diss) (60+10)
80=quatre-vingt (kætr-væ) (4x20)
90=quatre-vingt-dix (kætr-væ-diss) (4x20+10)
99=qautre-vingt-dix-neuf (kætr-væ-diss-nøff) (4x20+10+9)

Grunnen til min irritasjon er (i tillegg til det åpenbare) at jeg skulle oppgi fødselsdatoen min i dag. Når det gjelder årstall er det selvfølgelig ALTFOR lettvint å dele det to og si for eksempel 19-95 (nitten nittifem). Jeg for min del er født i Mille-neuf-cent-quatre-vingt-six (Tusen-ni hundre-åttiseks).

Kjempegreier. Det er sånne ting som får meg til å bare ville lære mer av dette språket.

2006-09-10T20:17:00.000+02:00

Sånn

...holder man jazz-utekonsert i Frankrike.

Tydeligvis.

2006-09-09T16:14:00.000+02:00

Enkelte har antydet at jeg bør skrive litt om hva som skjer her nede og hvordan jeg har det og sånn. Jeg tenkte jo egentlig å gjøre det, men siden jeg ikke har somla meg til å være på nettet i løpet av den første uka, ligger jeg allerede laangt etter skjema. Her kommer en liten oppdatering:

Bildet fra førrige post er fra første dag i Toulouse, som er en ganske fin by, faktisk. På mandagen begynte fransk-kurset mitt ved Institut Catholique. Jeg går i klasse med en mexicaner (som selvfølgelig heter Alonso), en koreaner (som - helt sant - heter So Young, hehe), en newzealander og en australier, ei fra nigeria (som egentlig ikke har vært tilstede noe særlig ennå), og en trønder. Kjekt å snakke litt norsk med noen også, selv om den landsdelen... ikke er det beste jeg vet.

Nå har det gått en uke, og jeg begynner faktisk å skjønne litt av språket! Utrolig - jeg trodde egentlig ikke det var mulig. Håper etterhvert å få til litt aktiviteter på fritida, reise litt rundt i området og denslags. Det blir gode greier. Men enn så lenge er det egentlig veldig greit å bare ta det med ro og stresse ned. Det anbefales!

Måtte bare poste dette kunstverket jeg laga før avreise. Her har jeg vel klart å få med stort sett alt det jeg på forhånd vet om landet jeg skal bo i noen måneder. Det meste av det stemmer sikkert ikke en gang. Men det finner jeg kanskje ut?

Jeg har ikke tenkt å tigge etter post fra Norge. Men jeg har veldig lyst på. Svar garanteres!
Postkassa mi bor her:
c/o Madame Padovani
127 Boulevard Deltour
31500 Toulouse
France

Okej, jeg tror jeg prøver å kikke innom her litt oftere fra nå av.

2006-09-06T17:51:00.000+02:00

Jees, da har det visst gått en drøy uke siden sist, gitt...

Har ikke så veldig god tid nå heller, men har i alle fall kommet meg nedover!
Livet er så langt strålende, jeg har lånt meg en bysykkel for 1 € og kjørt litt rundt... Og dette er en fin by!

Språket som snakkes her omkring er fremdeles bare en graut av mumlelyder og grynting, men det kommer seg nok.

2006-08-29T15:47:00.000+02:00

Ikke tapt bak en telefon

Folkens. Jeg har nettopp bestilt overnatting til min første natt i Frankrike. Stedet heter like godt Residence Sociale Des Apprantised De Jeunes Travalliurs De Jolimont.
Fransk på telefon. Ingen sak.

For å høre noen andre som har peiling på å snakke utenlandsk på telefon, anbefaler jeg Ylvis-brødrene i O-fag på P3. Det er gutter som kan snakke for seg pr. telefonrør.

Velkommen til bloggen, forresten. Håper det blir noe spennende å skrive om her etterhvert! Fire dager igjen til avreise... Stay tuned!